Jeg er ikke noe fan av dager som dette. Dager hvor noen skal grave opp gamle minner. Minner man helst ikke vil tenke på. Minner som "forfølger" deg hele tiden. Det hjelper ikke å snakke om det, for det kan ikke endre fortiden. Det er ikke noe koselig med dager som ender med tårer. Men, jeg hever meg over disse dagene! Jeg trenger absolutt ikke å tenke tilbake på det som har skjedd. Jeg håper dere forstår når jeg sier at jeg ikke trenger hjelp med å komme over det!
Mennesker forandrer seg hele tiden. Venner kommer og venner går! Men noen er der til siste slutt. Det er synd man ikke får tilbringt nok tid med disse menneskene. Men jeg har et stort håp om at dette skal endre seg. For, jeg trenger disse menneskene. Jeg føler at jeg sitter fast. Jeg kommer ingen vei uten dem.
"Hadde bare ting vært annerledes."
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar